Inne i et Maximalist Maine-hjem som Bunny Williams designet i 1988

Dette var et av Bunnys første prosjekter. Hun fant de første fem botaniske produktene og Pamela Kay, eieren, gikk og fant resten. Det er noe som til i dag, Bunny elsker å gjøre med kunder. Hun vil si: "Dette ville vært fantastisk her." Og de sier: "Å herregud, ja, jeg elsker det." Og så på reisen begynner de å samle.

Tidligere 80-tallet brukte mange mennesker hvite duker. Men Bunny begynte å bruke trykte duker, broderte duker, og tok til og med et vintage stoff og la det på bordet. Bare å skape noe spesielt og uventet. Hun er veldig god på det lagdelte utseendet, og hun er ikke redd for å eksperimentere. Det skjenkbordet i enden av rommet, og lampen og alle bøkene og eskene under det – vi har med dem den dag i dag. Stykker som tjener en funksjon og som fortsatt er vakre. Vingestolen i hjørnet har noe som ser ut som en gammel nålespiss på seg. Det er som,

Sett det der, hunden kan ligge på det. Du kommer ikke til å bekymre deg for at stolen blir ødelagt. Det er så Bunny.

"Folk er alltid glade her," sa eieren av dette Maine-huset til HB, "men de tror aldri en dekoratør har vært innen hundre miles." Dukket opp i juni 1988.

---

Country Livability

(Historien hentet fra 1988-utgaven av House Beautiful.)

Bunny Williams måler suksessen hennes etter hvor mye tid kundene hennes bruker hjemme.

Kjennetegn på levedyktighet: stol tett sammen for enkel samtale, dunfylte puter.I en tid hvor mange av landets beste dekoratører lager designerrom, gjør Bunny Williams akkurat det motsatte. Som partner i et prestisjefylt firma, Mrs. Williams rangerer absolutt blant de beste. Og selv om Parish-Hadley Associates Inc. har sin andel av rike og kjente kunder (hertugen og hertuginnen av York blant dem), legger firmaet sin ære i å skape "beboelig interiør" i små hus så vel som store. Fru. Williams måler henne egen suksess, ikke ut fra om rommene hennes er statussymboler, men hvor mye tid kundene bruker i dem.

Dette huset i Maine er et godt eksempel. "Folk er alltid glade her," sier eieren Pamela Kay, "men de tror aldri en dekoratør har vært innenfor hundre miles." At gjestene trives er en hyllest til omsorgen Mrs. Williams tar ikke bare med malingsfarger og stoffer, men også med mer grunnleggende detaljer som møbler og plasseringen. "Hvis du synker ned i en dunfylt sofa med et perfekt leselys og et bord i nærheten, vil du aldri forlate," sier hun.

Fargene og stoffene er valgt for varmen de gir rommene. "Vi har vinter ti måneder i året," sier Mrs. Kay, "allikevel er stuen alltid koselig og innbydende." Fru. Williams valgte de myke blomster på sofaen også fordi den brune bakgrunnen og falmede bringebærfargene passer så godt sammen med de antikke flisene – filletepper og nålespiss – Mrs. Kay samler, og fordi dypere farger ser bedre ut i et hus. "Klare farger og hvit bakgrunn kan være et sjokk," sier Mrs. Williams.

Bunny Williams føler at dekorasjonsprosessen aldri er over, selv når hennes eget arbeid er ferdig. Hun oppfordrer kundene sine til å "gjøre huset til ditt eget", og forventer at de samler inn, legger til rommene og flytter rundt på ting. "De beste rommene jeg har sett er de som vokser." Faktisk, Mrs. Williams har sett to av Pamela Kays hus vokse. Det første var et hus hun dekorerte utenfor Boston; den andre er denne, hvor Mrs. Kay lever nå på heltid. "Det er fantastisk å introdusere Pam for noe fordi hun tar det opp med en gang. Jeg måtte bare finne de fem første botaniske produktene; hun fant resten. Hun har funnet mange ting jeg skulle ønske jeg hadde!" Mrs. Williams introduserte også Mrs. Kay til Nancy McCabe, som plantet hagene rundt huset hennes (se HB, mai 1988).

Nå tenker eieren og dekoratøren nesten som ett. Når de for eksempel dekket dette spisebordet, glemte de noen ganger hvem som fant hvilke biter av keramikk, majolica og gammelt glass. "For å samle gamle glass må du elske en blanding," sier Mrs. Williams, "fordi svært lite har overlevd i matchende sett." De enkelte suppeterrinene er moderne, men passer rett inn fordi de er keramikk. "Det må være litt organisering av samlinger, noe disiplin, ellers ser det bare ut som rot," sier Mrs. Williams, "spesielt med en rekke ting som brikker til bordet. For eksempel synes jeg ikke beinporselen og keramikk blander seg godt. Og det bør være et samlende element, som farger eller et botanisk tema."

---

Pakk deg inn i pledd

Kanininspirerte tartaner og rutete trykk skaper umiddelbar varme.

Dette innholdet er opprettet og vedlikeholdt av en tredjepart, og importert til denne siden for å hjelpe brukere med å oppgi e-postadressene sine. Du kan kanskje finne mer informasjon om dette og lignende innhold på piano.io.